Tvangsekteskap / Æresrelatert vold

«Mellom Barken og Veden» (MBV)

I siste halvdel av 90 årene mottok SEIF et stadig økende antall henvendelser fra ungdom fra familier med innvandrer/flyktningbakgrunn, hvor de unge ba om råd og praktisk hjelp til å unngå tvangsekteskap, eller hjelp til å annullere eller søke separasjon fra et allerede inngått arrangement.
Etter flere medieoppslag kom problemstillingen opp på den politiske dagsordenen, og førte til at regjeringen utarbeidet Handlingsplan mot tvangsekteskap, utgitt av BFD i november 1998.

Henvendelsene fra de unge for hjelp til å komme seg ut av situasjoner med tvang og vold ble etterhvert så omfattende at vi i 1999, påbegynte prosjektet «Mellom Barken og Veden». Arbeidet her gikk ut på å gi informasjon og praktisk hjelp til de unge i krise. I tillegg til igangsatte vi en systematisk informasjonsvirksomhet rettet mot de offentlige etater som kommer i berøring med problematikken. I rapportene fra prosjektet «Mellom Barken og Veden» beskrives dette kompliserte arbeidet nærmere. Etter prosjektperioden har arbeidet blant de unge mot tvangsekteskap og æresrelatert vold fortsatt for fullt, med finansiering fra BLD.

«Veien videre» – oppfølging av de unge på flukt

Bistand til de unge i krisesituasjoner, i situasjoner hvor de unge måtte ta en beslutning om hvorvidt de skulle motsette seg familiens planer om ekteskap mot deres vilje, var et pionerarbeid i Norge rundt århundreskiftet. Som den mest involverte organisasjonen på den tiden, måtte SEIF erkjenne at bistand i krisen bare var første steg på veien. Etter å ha motsatt seg familiens planer, måtte de unge, for å unngå represalier, ofte flytte til ny landsdel, med nytt navn, sperret adresse og en rekke sikkerhetstiltak. I en slik situasjon, erfarte vi at de unge slet med redsel, sorg og savn, og hadde behov for kontakt og bistand for å komme seg videre i livet.

I 2005 påbegynte vi prosjektet «Veien videre», hvor arbeidet består i en systematisk oppfølging av de unge etter brudd med familien. Oppfølgingen fra SEIF omfatter praktisk bistand i de unges kontakt med det offentlige, samtaler og råd og veiledning, så lenge den unge har behov for det. Kontakten kan forløpe over måneder og år.

I 2008 foretok forsker Ida Nafstad ved UiO en ekstern evaluering av vårt arbeid med oppfølgning av ungdom.  Nafstad intervjuet 19 ungdommer som levde på sperret adresse rundt om i landet, og rapporten «Ødeleggelse, skapelse, opprettholdelse» beskriver de unges egne oppfatning av bistanden de hadde mottatt fra SEIF. Det er de unges røst som blir hørt, og rapporten er slik ganske unik i sitt slag på området.

Arbeidet med oppfølging av de unge på flukt fortsetter for fullt.

Rapporter:

Mellom barken og veden og Veien videre 2015

Mellom barken og veden 2014

Mellom barken og veden 2013

Mellom barken og veden 2012

Mellom barken og veden 2011

Mellom barken og veden 2010

Mellom barken og veden 2009

Mellom barken og veden 2008

Mellom barken og veden 2007

Mellom barken og veden 2006

Mellom barken og veden 2005

Mellom barken og veden 2004

Mellom barken og veden 2003

Mellom barken og veden 2002

Mellom barken og veden sluttrapport 1999-2001

Mellom barken og veden 2000

Mellom barken og veden 1999

Veien videre 2014

Veien videre 2013

Veien videre 2012

Veien videre 2011

Veien videre 2010

Veien videre 2009

Veien videre 2008

Veien videre 2007

Veien videre 2006

Veien videre 2005

Veien videre 2004

Veien videre 2003

«Ødeleggelse, skapelse, opprettholdelse» Ekstern rapport skrevet i 2008 av Ida Nafstad ved Universitetet i Oslo, om vårt oppfølgningsarbeid blant ungdom.