BARN MED UTVIKLINGSHEMNING

«VÅRE BARN SKAL MED!»

RETTIGHETSARBEID BLANT INNVANDRERFAMILIER

MED BARN MED UTVIKLINGSHEMNING

OVERSIKT OVER VÅRT ARBEID I PERIODEN MARS – DESEMBER 2015

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) har opplevd en markant økning i antall henvendelser fra innvandrer- og flyktningfamilier med barn med spesielle behov siden vi påbegynte prosjektet våren 2015. Totalt har vi mottatt 137 henvendelser på landsbasis fra 17 ulike nasjonaliteter.

Henvendelsene dreier seg i hovedsak om familier som henvender seg til SEIF for bistand i forbindelse med barn i skolepliktig alder og deres behov for tilrettelagt spesialundervisning. Her har SEIF blant annet bistått med direkte kontakt med relevante offentlige instanser som skole, PPT, utdanningsetaten, fylkesmannen, samt andre instanser som leger og spesialisthelsetjenesten. SEIF har også i enkelte saker bistått familiene gjennom vår deltagelse i ansvarsgruppemøter og således har vi blitt en viktig samarbeidspart. Gjennom vårt arbeid i disse sakene har vi erfart hvor komplisert systemet fortoner seg for disse foreldrene og hvor utfordrende det kan være å oppnå samordnede og koordinerte resultater. SEIF har i disse sakene forsøkt å «avlaste» foreldrene gjennom praktisk bistand som f.eks. skriving av brev, utfylling av søknader og utarbeidelse av klager i de sakene der det har vært nødvendig. Under hele denne prosessen har de også fått informasjon om relevante lover og regler.

Vi har også mottatt en rekke henvendelser som dreier seg om søknader og klager vedrørende stønader, ytelser, avlastningsordninger og nødvendige hjelpemidler.

Den tredje typen henvendelser dreier seg om praktisk bistand i familiegjenforeningssaker der funksjonshemmede barn enten oppholder seg i Norge eller søker familiegjenforening med herboende foreldre. Henvendelsene her dreier det seg først og fremst om rådgivning, anmodninger om prioritering pga kroniske sykdommer og/eller alvorlige tilstander og direkte kontakt med utlendingsmyndigheter i enkeltsaker.

SEIF har også mottatt henvendelser fra flyktningfamilier med barn med utviklingshemning som oppholder seg på norske mottak. Det dreier seg om familier som er blitt innvilget oppholdstillatelse i Norge, men som ennå ikke har fått bosettingskommuner. Det er svært belastende for enhver familie med barn å bo over lengre tid på asylmottak, men det er særdeles vanskelig og utfordrende for de familiene med barn med nedsatt funksjonsevne. Disse barna får ikke alltid det tjenestetilbudet de har krav på og mangler det nødvendige hjelpeapparatet rundt seg selv og sine familier. I disse saken har vi vært i kontakt med IMDi og anmodet om en snarest mulig bosetting av disse familiene. Vi har erfart i disse sakene at problemet ikke ligger hos IMDi, men hos kommunene rundt om i landet som vegrer seg for å ta imot disse familiene, da de fremstår som svært kostbare. SEIF har uttalt seg i media om diskrimineringen disse barna med nedsatt funksjonsevne blir utsatt for.