NAVIGASJON UTEN STJERNER: OM RETTEN TIL USKYLDIG FERDSEL PÅ MARE LIBERUM. INSTRUKS.

Du, som er under dekk, du som reiser i mørket, innelåst under dekk,
skulle du være oppreist husk at blikket er ditt instrument,
husk at den sanne horisont retter seg etter øyehøyden, skulle du være oppreist,
du som er under dekk, peil din farevinkel når kapteinen har gått fra borde,
når du ikke ser fyret blinke, husk at blinkene som varer mindre enn to sekunder
kan stamme fra et Flashing Light, et Feu au Eclats, et Blitzfeuer,
husk av avstandsbestemmelsen må synkroniseres med tiden lyd tar
under vann, ikke ta tiden på feil signal,
varer formørkelsen mindre enn to sekunder er det et Blitzfeuer, et Blitzfeuer,
ta tiden mørket tar

Ikke ta tiden på feil signal,
husk at optiske tidssignaler kan være kuler som faller,
figurer som klapper sammen, på sine steder skudd, sendt fra tårn og høye hus,
har du målt lysvidden på nedslaget av en by?
husk at den flyktige magnetismen i horisontalt jern er synkende i skrot,
du som er under dekk, synkende i skrot,
du kan bestemme avviket ved å peile inn en fjern gjenstand, slik som et land, et land

Om alle land var sunket ut av syne:
peil din farevinkel, peil farevinkelen fra ditt avfarende sted,
husk at du befinner deg på et alminnelig voksende kart i en gammel lærebok,
på kartet du ikke befinner på, befinner du deg ikke,
dette er kartet for det som befant seg og ikke befinner seg lenger,
dette er kartet for det voksende mørket, mørket som vokser og driver
stjernene fra hverandre, dette er kartet for Alnilam, Alnitak og Mintaks
som har blitt drevet fra hverandre slik at Orions Belte har løsnet,
dette er kartet for navigasjon uten stjerner


Diktet er fra Inger Elisabeth Hansens nye bok «Å resirkulere lengselen, avrenning foregår», som hun har gitt oss tillatelse til å publisere.

Innstramninger i innvandringspolitikken

Det skjer mye i innvandringspolitikken om dagen, og det er stor forvirring blant diverse parter om hva endringene betyr. Vi har tatt opp dette i media en rekke ganger for å belyse hva de foreslåtte endringene betyr.

Regjeringen sendte 2 forslag til endringer på høring med høringsfrist idag. Et om å heve botidskravet for å få permanent opphold, og et om at noen av barna sendt ut av Anundsen og co skal få sakene sine prøvd på nytt. Sistnevnte ble sendt på høring 7. mai og hadde altså en høringsfrist på 9 dager. Til tross for kort frist har vi svart.

Om å revurdere saker til utsendte barn:
Regjeringens forslag kan leses her, og vi har uttalt oss til både NRK og Dagbladet om saken.

Vi mener kort oppsummert:
Bakgrunnen for den foreslåtte regelendringen som vil føre til at rundt 60 utsendte barn får prøvd sine saker på nytt, er å rette opp justisministerens feil. Barna skulle aldri vært sendt ut uten å ha fått en ny prøving av saken.

For å få politisk gjennomslag for dette, har støttepartiene gått med på en rekke potensielt alvorlige innstramninger av innvandringspolitikken ellers.

Det er derfor påfallende å lese regjeringens forslag om å gi en ny behandling av denne lille gruppen barns saker. Forslaget bærer klart preg av å være skrevet av et departement som aksepterer en ny behandling av barnas saker, men som ikke har som intensjon at barna det gjelder faktisk innvilges oppholdstillatelse. Forslaget er spekket med fallgruver og avgrensninger som gjør at det sannsynligvis vil bli svært få av de omlag 60 barna som får komme tilbake til Norge om forslaget blir stående uendret. Om forlaget ikke endres, vil dette kun resultere i et sårt håp for de barna det gjelder, som atter vil bli knust av et nytt avslag fra UNE

Hele SEIFs uttalelsen kan leses her.

5 års botid:

Regjeringens forlag kan leses her.

Vi mener kort oppsummert:

Det er vanskelig å se at regelendringene er egnete og nødvendige for å bekjempe pro forma ekteskap og for å utvise kriminelle, som regjeringen har fremholdt som viktige grunner for regelendringen.

Dette vil føre til flere vanskelig barnesaker, og det vil ramme mishandlede kvinner og barn hardt, ved å be dem forbli i mishandlingsforholdet.

Dessuten vil 5 års usikkerhet bety dårligere integrering og psykisk helse for flyktninger som allerede har en traumatisk fortid.

Vi ber regjeringen ta en ny vurdering og huske fjellvettreglene: Det er ingen skam å snu.

Hele SEIFs uttalels kan lese her.

I tillegg kommer innstramninger i familiegjenforening, som vi blant annet har beskrevet i en kronikk i dagbladet. Dette endringsforslaget har regjeringen enda ikke sendt på høring, og det virker ikke som om de forskjellige partene vet hva endringene betyr

At selv dagens praksis i familiegjenforeningssaker er streng, viser for eksempel historien Dawit klart.

Georg Schjerven Hansen

Få sparken, deng kona, og UDI hjelper med resten.

Helt siden 1980-årene har SEIF kjempet for å få innført bestemmelsen i utlendingsloven om at mishandlede kvinner skal ha rett til videre opphold på selvstendig grunnlag dersom de bryter ut av et mishandlingsforhold. Dette har vært en viktig kamp for å unngå at kvinner forblir i et mishandlingsforhold av redsel for å bli kastet ut av Norge. Ofte har hun brent de fleste broer i opprinnelseslandet og kan også bli utstøtt som skilt.

Det var en viktig seier da bestemmelsene først kom i forskriftene, og så endelig i utlendingsloven i 2010. Det ble en betingelse at kvinnen hadde hatt oppholdstillatelse forut for søknaden. Justisdepartementet skrev blant annet i forarbeidene til siste utlendingslov: «Departementet legger avgjørende vekt på at personer som er utsatt for mishandling ikke må oppfatte bestemmelsen som et usikkert handlingsalternativ, og dermed forbli i et skadelig samliv av frykt for å miste oppholdstillatelsen. Det er derfor viktig at bestemmelsen fremstår som en tydelig rettighetsbestemmelse overfor målgruppen.»

I vår bistand til mishandlede kvinner opp gjennom årene har vi opplevd UDI og UNEs kreative tolking av bestemmelsen som to skritt fram og ett tilbake. I veldokumenterte mishandlingssaker har kvinner mottatt avslag på sine søknader om videre oppholdstillatelse med den begrunnelse at «kvinnen ikke er mishandlet i paragrafens egentlige forstand». En annen variant har vært at mishandlingen ikke har pågått over lang nok tid, eller blitt avskrevet som «uoverenstemmelser» i ekteskapet. Nå har vi sett en helt ny og særdeles infam vri:

Her om dagen kom en mishandlet kvinne til SEIF med avslag fra UDI. Hun hadde kommet til Norge for et par år siden på familiegjenforening med det som nå er eksmannen. Han var da i full jobb, og tilfredsstilte reglene om inntekt for å kunne få kvinnen hit. Kvinnen opplevde raskt mishandling, og dette ble ikke bedre da mannen mistet jobben. Etterhvert flyttet hun fra ham, og søkte om videre oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, hvor hun beskrev og dokumenterte mishandlingen.

Da UDI skulle behandle søknaden, oppdaget de at mannen hadde blitt arbeidsledig og dermed ikke lenger oppfylte inntektskarvet for å ha sin ektefelle i Norge. UDI besluttet å kalle tilbake hennes opprinnelige oppholdstillatelse. Med et pennestrøk hadde kvinnen mistet oppholdstillatelsen, som var en forutsetning for å kunne få «videre opphold på selvstendig grunnlag». Sli unngikk UDI å måtte vurdere rettighetene til en mishandlet, utenlandsk kvinne, som stipulert i utlendingsloven.

Vi på SEIF ser flere eksempler på at det nærmest har gått sport i forvaltningen i å finne intrikate begrunnelser for ikke å måtte ta stilling til sakene de er satt til å behandle. Sakene blir, som det heter, ikke «realitetsbehandlet».

Vi har selvfølgelig hjulpet kvinnen med å klage på vedtaket, for blir dette vedtaket stående betyr det i klartekst:

Få sparken, deng kona, så hjelper UDI deg med å kaste henne ut av landet!

Og så kan vi feire 8. mars…

Gerd og Georg

Lille norske Maria vant vant i Høyesterett! Maria får beholde sin mor i Norge!

Nå er dommen klar, og dette er en stor og viktig seier.

DOM:

1. Utlendingsnemdas to vedtak 15. mai 2013 er ugyldige

2. Utlendingsnemdas to vedtak 15. mai 2013 er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8.
(..)

Vi kommer til å invitere til feiring av denne viktige seieren.

En stor takk til alle som har støttet saken.

Og en særlig stor takk til advokatene Johan Galtung og Mads Andenæs for tingretten, og ikke minst advokat Rasums Asbjørnsen i advokatfirmaet Haavind, for lagmannsretten og høyesterett. De har alle jobbet gratis med saken.

Her er hva høyesterett selv har skrevet om dommen:
SAMMENDRAG 
Saken er votert i ettermiddag, torsdag 29. januar 2015. Høyesterett kjente ugyldig vedtak om å utvise en kenyansk kvinne fra Norge og om å nekte henne oppholdstillatelse for 
familiegjenforening med sin nå snart fem år gamle datter. Jenta er norsk statsborger. Men den utviste kvinnen har eneomsorgen for henne, og vil derfor være nødt til å ta henne med seg til Kenya. Utvisningsvedtaket var en reaksjon på at kvinnen hadde oppgitt  uriktig identitet i sin asylsøknad og at hun hadde oppholdt seg ulovlig i Norge. 

Høyesterett konkluderte med at utvisning ville være uforholdsmessig og i strid med hensynet til barnets beste. Utvisning av moren ville medføre at datteren ble avskåret fra den barndommen
og oppveksten i Norge som hun ellers – som norsk statsborger – hadde rett til. Høyesterett la også vekt på den vanskelige omsorgssituasjonen i Kenya. Høyesterett slår i dommen fast at vedtakene strider mot jentas rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8.  Dommen er av betydning for tolkningen av den nye bestemmelsen om beskyttelse av privat- og familielivet i Grunnloven § 102 og regelen i § 104 om at barnets beste skal være et grunnleggende
hensyn, jf. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 og FNs barnekonvensjon artikkel 3. Den er også av betydning for barns partsrettigheter i utlendingssaker og for adgangen til å anlegge menneskerettssøksmål for norske domstoler. 

Dommen er enstemmig. 

Tar man ikke det ene, så tar man det andre – de uføre skal svi

Ved framleggelse av statsbudsjettet i 2014 ble en rekke uføre opprørt og fortvilt, da de skulle miste barnetillegget. De sterke reaksjonene på å ta fra de som har minst, førte til at regjeringen måtte besinne seg. Med brask og bram proklamerte regjeringen at fra og med 2015 kunne uføre benytte sin «restarbeidsevne», og tjene så mye de evnet ved siden av pensjonen, uten at denne skulle bli berørt. Julegaven fra NAV var et brev til samtlige uføre med informasjon om de nye reglene angående inntekt i tillegg til pensjonen.

Som arbeidsgiver fikk vi lese brevet som vår nær blinde og 100 % uføre medarbeider hadde mottatt. Først ble han informert om at uførepensjonen fra 2015 skulle kalles uføretrygd. Uføretrygden skulle heretter bli skattet som vanlig inntekt, men størrelsen på trygden før skatt skulle bli høyere. Dette skulle utlikne den økte skatten. Altså regelendringer for ikke å endre noe, men som holder byråkratene beskjeftiget.

Videre i brevet blir den gledelige nyheten bekreftet, at vår kjære medarbeider nå kan tjene så mye han evner ved siden av sin trygd, uten at uføregraden blir redusert. Før 2015 har han kunnet tjene 1 G ( i 2014 kr 88.370) uten å få trekk i pensjonen. Fra og med 2015, kan han bare tjene kr. 60.000 uten at det får konsekvenser. 70 % av det han måtte tjene over dette beløpet vil bli trukket fra trygden, i tillegg til at barnetillegget vil bli redusert.

Vi satt oss sammen og regnet på det. Vi kom fram til at dersom han skulle tjene det samme beskjedne beløpet på 1 G i år som i fjor, ville han sitte igjen med ca kr. 4000 netto av de kr 28.000 som overskrider det nye maksbeløpet. Og skulle han ha evne til å tjene mer, vil han først få redusert trygden 70 øre pr krone han tjener, og deretter må han betale skatt av lønna. Netto sitter han igjen med kanskje 15 % av lønnsinntekten. Dette skulle være regjeringens store gulrot og motivasjon for at de uføre skulle utnytte sin «restarbeidsevne».

Skal en 100% uføretrygdet komme bedre ut av det med de nye reglene enn de gamle, må han eller hun ha en arbeidsinntekt som av åpenbare årsaker er uoppnåelig for andre uføre enn overbetalte konsulenter. Vår dyktige medarbeider som har jobbet en årrekke deltid på SEIF sa: «Jeg vil gå ned i lønn». Skulle han tjene såpass at han ble sittende igjen med noe, ville han måtte presse seg selv helsemessig mer enn han våget, konstaterte vår medarbeider. Og etter dette fryktet han at myndighetene ville endre reglene igjen, slik at uføregraden hans ville bli satt ned, om han skulle klare å jobbe mer. Han har mistet tilliten.

Kanskje deler han nå denne mistilliten med de rundt 300.000 andre uføretrygdede i Norge.

I raushet og tillit skal landet videre bygges!

Gerd Fleischer og Georg Schjerven Hansen

Årets julegave fra stortinget til flyktninger i Norge

Vi tar juleferie fra den 19. desember og er tilbake mandag 5. januar. Men først vil vi fortelle litt om årets julegave fra stortinget.

Dette gjelder de som ha klart den lange og ofte farefulle ferden til Norge, og som deretter har kommet gjennom utlendingsmyndighetenes nåløye og blitt innvilget oppholdstillatelse som flyktninger i Norge. Ferden er så dyr og farlig at de færreste har mulighet til å ta med seg familien på reisen. Derfor har du med flyktningestatus rett til å få barn og ektefelle til Norge på familiegjenforening, uten krav til inntekt det første året du har opphold i Norge.

Som nyankommen flyktning går du på norskkurs , men har ikke kommet i jobb enda. Tiden vekk fra familien er vanskelig, og du tenker dag og natt på barna og kanskje ektefellen, som befinner seg i f.eks krigen i Syria, i en flyktningeleir i Sudan eller Libanon, etc.

Etter en stund sier UDI ja til at familien kan komme, men ingen billigfly går dit familien er. Reisen er dyr, ofte titusener pr. person. Hittil har norske myndigheter betalt reisen for familien, men i år er julegaven fra stortinget beskjed om at dette må du, som nyankommen på norskkurs uten inntekt, betale selv. Og du har 6 måneder på deg, hvis ikke kanselleres oppholdstillatelsen for familien.

Ofte har du ikke rukket å få et nettverk i Norge som kan hjelpe deg med pengene, og situasjonen blir desperat. Ingen vil ansette deg før du har bestått norskkurset, så inntektsmulighetene er fraværende. Hva gjør du da? Må du rane en bank? Selge deg?

Det stortinget her har vedtatt, vil sette mange mennesker i en umulig og umenneskelig situasjon etter nyttår, som også strider mot den anerkjente retten flyktninger har til å bringe med seg nærmeste familie.

Vi på SEIF har sett mange innvandrerfientlige og inhumane innstramninger i innvandringspolitikken, men dette er blant det nedrigste, og har blitt vedtatt uten noen offentlig debatt. Var dette en del av prisen for forliket om de lengeværende barna?

Her velger Norge å ta fra de som har aller minst, og utgiftsposten på statsbudsjettet var så liten at den ikke en gang kunne kalles et kakestykke.

Stortinget ønsker tydeligvis ikke de anerkjente flyktningene i Norge en god jul.

God jul og godt nytt år fra oss i SEIF.

Korttidshukommelse og absurd ressursbruk

Dette er historien om hvordan en kvinne fra Eritrea, la oss kalle henne Aster, endte opp som en av de stadig flere ID-løse med lovlig opphold og flyktningestatus i Norge.

Aster ankom Norge med en kopi av sitt eritreiske ID-kort. Originalen var forsvunnet under flukten. Hun fremla kopien for norske myndigheter, og en tid etterpå fikk hun vedtak fra UDI om at oppholdstillatelse med flyktningestatus og reisebevis var innvilget. Hennes nye liv i Norge kunne begynne.

I Asters første vedtak fra UDI om innvilget tillatelse og reisebevis står følgende: Søkeren har lagt frem følgende dokumentasjon på sin identitet: kopi av eritreisk nasjonalt id-kort og id kort fra nasjonaltjenesten i original.

Men ID er blitt et svært prioritert område for myndighetene. Noen fant ut at politiet skulle sjekke om kopien av ID-kortet hennes var ekte. Politiet konkluderte bare med at kopien var nettopp en kopi.

Et halvt år etter at Aster fikk opphold, fikk hun varsel fra UDI om at de ville trekke tilbake oppholdstillatelsen hennes. Dette fordi kopien av ID kortet hennes viste seg å være nettopp en kopi. De glemte grunnlaget for sitt første vedtak, og hevdet at hun ikke hadde vært ærlig med norske myndigheter. UDI fattet deretter et vedtak om å ta tilbake både oppholdstillatelsen og reisebeviset. Samtidig innvilget de ny oppholdstillatelse, men denne gangen uten reisebeis. Slik har Aster nå blitt en av de stadig flere ID løse i Norge, med lovlig opphold som konvensjonsflyktning. Uten reisebevis er hun fratatt muligheten til å opprette bankkonto, studere, ta førerkort eller jobbe som vaskehjelp, for å nevne noe.

SEIF har klagd på vedtaket og vist til at UDI selv, da Aster først fikk innvilget opphold, skrev at hun hadde levert kopi av ID-kort. Å deretter hevde at hun har løyet fordi politiet fant tid til å slå fast at den innleverte kopien var nettopp en kopi, kan ikke beskrives som annet enn absurd.

Politiet har brukt tid og ressurser på å konstatere at kopien alltid hadde vært en kopi. UDI har fattet 2 nye, og unødvendige vedtak i saken, og klagen går fort videre til UNE.

Dette er en absurd bruk av ressurser for å komme fram til ubegripelige beslutninger. For Aster stenges dørene i Norge, mens UDI og politiet, som klager over knappe ressurser, åpenbart har ressurser nok når de vil. I Asters sak har UDI fortsatt sjansen til å erkjenne det åpenbare og gi henne tilbake reisebeviset.

Georg og Gerd