Kreativt faenskap

Vi ser stadig oftere vedtak myndighetene som gir inntrykk av at noen har brukt all sin kløkt og kreativitet på å klare å avslå noe som burde vært innvilget. Her er et av vårens eksempler fra UNE, undertegnet av nemndleder.

Kvinnen det gjelder kom til Norge og søkte asyl og forklarte i den forbindelse at hun hadde flyktet fra Eritrea. UDI og UNE avslo søknaden fordi hun ikke hadde dokumentert å være fra Eritrea. Etter dette fikk kvinnen utstedt eritreisk pass, og hun klaget saken inn til UNE på nytt. Denne gangen benekter ikke UNE at hun er eritreisk statsborger, men avslår likevel søknaden med følgende argumentasjon om hvorfor landet hun er statsborger av ikke er hennes «hjemland»:

«UNE mener det forhold at eritreiske myndigheter anser klageren som eritreisk statborger ikke automatisk tilsier at klageren skal vurderes opp mot retur til Eritrea.

Det følger av § 28 at det i de tilfellene der asylsøkeren er ute av stand til, eller på grunn av en velbegrunnet frykt for forfølgelse er uvillig til, å påberope seg sitt «hjemlands» beskyttelse, at flyktningstatus skal anerkjennes. Ettersom klagerens asylanførsler er knyttet opp mot retur til Eritrea må UNE ta stilling om Eritrea er klagerens «hjemland».

En utlendings «hjemland» vil som oftest være sammenfallende med utlendingens statsborgerskap. Et statsborgerskap er imidlertid kun et rettslig bånd mellom en person og en stat. «Hjemland» i utlendingslovens forstand kan derfor ikke være ensbetydende med hvilket land utlendingen er statsborger av. I motsatt fall vil det kunne medføre at en person som har fått avslått søknad om beskyttelse i forhold til land/stat X, vil kunne bytte statsborgerskap og dermed måtte vurderes opp mot retur til land Y. UNE mener klageren ikke får et beskyttelsesbehov overfor et land ved å erverve dette lands statborgerskap.

Hva som er klagerens hjemland i relasjon til utlendingsloven vil være en sammensatt vurdering, der det blant annet legges vekt på hva som er utlendingens fødeland, hvor han eller hun er vokst opp, hvilket land utlendingen har reist ut fra, statborgerskap og til hvilket land utlendingen kan returnere.»

Det er utrolig at UNE fortsatt tillater seg å se på statsborgerskap kun som en formalitet. Særlig etter at UNE i 2015 tapte i Høyesterett i Mariasaken, hvor Høyesterett slo fast at et statsborgerskap ikke bare er en formalitet, og skrev: «Statsborgerskap utgjør, etter mitt syn, et grunnleggende rettslig, sosialt og psykologisk bånd, som kan være av avgjørende betydning for et menneskes identitet og utvikling gjennom hele livet, fra fødsel til død.»

Nemndleder viser til utlendingsloven § 28, og radbkrekker hele loven. Hadde han lest videre til lovens § 30, ville han sett at statborgerskap er et avgjørende moment, i tillegg til andre forfølgelsesgrunner. Men slike vedtak får man når loven ikke passer med det avslaget nemndleder åpenbart ønsket å skrive.

Nemdleders definisjoner minner om Sør Afrika under Apartheid hvor svarte borgere ble henvist til sine «homelands» i stedet for å være fullverdige, sydafrikanske statsborgere. Kreativt faenskap i et nøtteskall.

Gerd Fleischer og Georg Schjerven Hansen