Få sparken, deng kona, og UDI hjelper med resten.

Helt siden 1980-årene har SEIF kjempet for å få innført bestemmelsen i utlendingsloven om at mishandlede kvinner skal ha rett til videre opphold på selvstendig grunnlag dersom de bryter ut av et mishandlingsforhold. Dette har vært en viktig kamp for å unngå at kvinner forblir i et mishandlingsforhold av redsel for å bli kastet ut av Norge. Ofte har hun brent de fleste broer i opprinnelseslandet og kan også bli utstøtt som skilt.

Det var en viktig seier da bestemmelsene først kom i forskriftene, og så endelig i utlendingsloven i 2010. Det ble en betingelse at kvinnen hadde hatt oppholdstillatelse forut for søknaden. Justisdepartementet skrev blant annet i forarbeidene til siste utlendingslov: «Departementet legger avgjørende vekt på at personer som er utsatt for mishandling ikke må oppfatte bestemmelsen som et usikkert handlingsalternativ, og dermed forbli i et skadelig samliv av frykt for å miste oppholdstillatelsen. Det er derfor viktig at bestemmelsen fremstår som en tydelig rettighetsbestemmelse overfor målgruppen.»

I vår bistand til mishandlede kvinner opp gjennom årene har vi opplevd UDI og UNEs kreative tolking av bestemmelsen som to skritt fram og ett tilbake. I veldokumenterte mishandlingssaker har kvinner mottatt avslag på sine søknader om videre oppholdstillatelse med den begrunnelse at «kvinnen ikke er mishandlet i paragrafens egentlige forstand». En annen variant har vært at mishandlingen ikke har pågått over lang nok tid, eller blitt avskrevet som «uoverenstemmelser» i ekteskapet. Nå har vi sett en helt ny og særdeles infam vri:

Her om dagen kom en mishandlet kvinne til SEIF med avslag fra UDI. Hun hadde kommet til Norge for et par år siden på familiegjenforening med det som nå er eksmannen. Han var da i full jobb, og tilfredsstilte reglene om inntekt for å kunne få kvinnen hit. Kvinnen opplevde raskt mishandling, og dette ble ikke bedre da mannen mistet jobben. Etterhvert flyttet hun fra ham, og søkte om videre oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, hvor hun beskrev og dokumenterte mishandlingen.

Da UDI skulle behandle søknaden, oppdaget de at mannen hadde blitt arbeidsledig og dermed ikke lenger oppfylte inntektskarvet for å ha sin ektefelle i Norge. UDI besluttet å kalle tilbake hennes opprinnelige oppholdstillatelse. Med et pennestrøk hadde kvinnen mistet oppholdstillatelsen, som var en forutsetning for å kunne få «videre opphold på selvstendig grunnlag». Sli unngikk UDI å måtte vurdere rettighetene til en mishandlet, utenlandsk kvinne, som stipulert i utlendingsloven.

Vi på SEIF ser flere eksempler på at det nærmest har gått sport i forvaltningen i å finne intrikate begrunnelser for ikke å måtte ta stilling til sakene de er satt til å behandle. Sakene blir, som det heter, ikke «realitetsbehandlet».

Vi har selvfølgelig hjulpet kvinnen med å klage på vedtaket, for blir dette vedtaket stående betyr det i klartekst:

Få sparken, deng kona, så hjelper UDI deg med å kaste henne ut av landet!

Og så kan vi feire 8. mars…

Gerd og Georg