I det ville nord

Dette er historien om to kamerater som reiste fra Spania til Norge for å jobbe. I juni kom de til SEIF og fortalte om møtet med det norske arbeidsmarkedet.

Begge hadde jobbet i samme firma, og sluttet på grunn av elendige arbeidsforhold og ikke utbetalt lønn. De hadde begge arbeidskontrakt på 20 % som malere til en timebetaling på 160 kroner og hadde sluttet under prøvetiden på 6 måneder. Begge hadde fått brev fra arbeidsgiver om at de ville bli saksøkt for å ikke ha jobbet ut oppsigelsestiden. Firmaet hevdet de ikke kunne finne noen til å ta ta over jobbene som ufaglært maler uten norskkunnskaper. Av erfaring vet vi at det er utallige søkere med manglende norskkunnskaper på utkikk etter en hvilken som helst jobb.

Den ene av de to ble ansatt i mars 2014, og fikk lønn for den første måneden. Videre jobbet han i april og mai uten å motta en krone. Den andre ble ansatt i april og fikk i mai en lønnslipp, men lønnen ble aldri utbetalt. Selv om kontrakten var på 20 %, jobbet de begge vesentlig mer, ofte med lange arbeidsdager. Hadde de fått lønn for utført arbeid, ville de hatt en lønn å leve av, men når lønnen uteble måtte de se seg om etter annet arbeid og sluttet på dagen da de fant ny jobb. Hvordan skulle de ellers kunne betale husleie og mat?

Ved gjennomgang av saken fant vi ut at arbeidsgiver skylder dem begge ca 25.000 kr hver. Vi sendte i juni krav om utbetaling av lønn og feriepenger til firmaet, men de svarte aldri. Firmaet har heller ikke svart på varsel om å sende saken til forliksrådet eller forliksklagen. Vi venter nå på at forliksrådet finner tid til å idømme kameratene rett på lønnen sin.

I samtalens løp kom det fram at den ene av kameratene hadde opplevd det samme da han jobbet som maler i januar 2013. Her fikk han verken kontrakt eller lønn og ble muntlig oppsagt. Mannen hadde etterlyst lønnen sin gang på gang, men de nærmere 30.000 kronene han hadde krav på ble først utbetalt etter at SEIF sendte skriftlig krav til arbeidsgiver et og et halvt år senere.

Denne historien er langt fra unik, og heller ikke en av de mest groteske. Stadig flere arbeidsinnvandrere fra hele EU finner fram til SEIF for hjelp i forbindelse med manglende lønn, ulovlige oppsigelser, ulovlige eller manglende arbeidskontrakter, trusler fra arbeidsgiver, m.m. Det kan dreie seg om flere hundre henvendelser i måneden.

Mange spanjoler forteller oss at dette aldri kunne ha skjedd i Spania hvis de først var så heldige å få en jobb.

Til tross for det offentliges søkelys på arbeidslivskriminalitet og strengere regler for arbeidsgivere, opplever vi at tilstanden i arbeidsmarkedet for arbeidsinnvandrere blir stadig verre. Et skikkelig «Wild North»!

Gerd Fleischer og Georg Schjerven Hansen