Et blikk tilbake og framover

Etter sommeren er vi nå igang igjen med bloggen, men vi vil først skrive noen ord om hva som har skjedd i de forskjellige sakene vi har tatt opp hittil. Mange ganger er det en seig prosess, men vi ser også at det nytter å stå på. Ingenting tyder på at arbeidsmengden blir mindre, snarere tvert om. Og vi gir oss aldri de gangene vi ser blodig urett i hvitøyet!

Saken til lille, norske Maria er nå anket til høyesterett. Maria trenger mer enn noen gang støtte. Tirsdag 7. oktober inviteres alle Marias venner til festkveld på Cafeteatret i Oslo. Program kommer senere. Hold av kvelden!

«På flukt fra tvangsekteskap og æresrelatert vold» . Vi jobber fremdeles med den byråkratiske runddansen.

«Udokumenterbare» Sara fikk avslag fra utlendingsmyndighetene på tillatelse til å søke om familiegjenforening med ektemannen fra Norge. Uten pass verken fra Eritrea eller Etiopia, kan hun ikke reise dit for å søke derfra. Uten pass kan hun heller ikke dra til noe annet land. Hun har søkt om hjelp til å dra fra Norge hos politiets utlendingsenhet, IOM og både den eritreiske og etiopiske ambassaden. Ingen kan hjelpe henne til å forlate Norge. Hun forblir «udokumenterbar» i Norge i uoverskuelig framtid.

«Bånn sosial». Kvinnen ble nektet hjelp av NAV etter å ha separert seg fra ektemannen. Nav sosial mente det var hennes separerte manns plikt å forsørge henne. SEIF bisto med klage i saken, og NAV sosial innså den absurde antagelsen og ga kvinnen hjelp.

«Anerkjent flyktning – papirløs innbygger». Situasjonen for alle med oppholdstillatelse men uten ID-papirer, har ikke blitt bedre. De kan fremdeles ikke åpne bankkonto, motta studiestøtte, ta en jobb hvor sjefen krever ID, ta førerkort osv. SEIF jobber for å løfte denne problemstillingen prinsipielt.

«Bobo leide bolig» Bobos møte med boligmarkedet var hardt og dyrt selv om han jobbet alt han kunne og betalte sine regninger. Det gjorde ikke Bobos bofeller. SEIF bistod Bobo, og han slapp etter dette å betale leien for sine tidligere bofeller. Han fikk dom fra Forliksrådet på at en av bofellene skyldte ham penger. Men bofelle Erik var blakk, og er det intet å hente, kan selv keiseren ikke innkreve noe.

«Mona venter. Ellevte år» Etter 12 år i Norge bestemte UNE i sommer at Mona skulle utvises til Irak med 2 års innreiseforbud. Hun kan deretter muligens søke familiegjenforening med mann og barn i Norge, forutsatt at mannen, alene med barna, har klart å holde 2 jobber for å ha høy nok inntekt. UNE fattet vedtak mens ISIL var på frammarsj og med harde kamper i Irak. Etter vedtaket sto familien fram i Aftenposten med sin historie, samtidig som sønnens barneskolelærer skrev et rasende innlegg i samme avis. De siste ukene har vi ikke fått kontakt med familien, og vet ikke hva som har skjedd.

«Norge ber syrere i Libanon returnere til Syria» Et stort antall syrere har måttet flykte til Libanon. Der nektet den norske amassaden i Beirut å ta mot søknader om familiegjenforening fra syriske flyktninger med ektefelle/barn i Norge. De ble bedt om å reise til ambassaden i Jordan, og veien dit går via Syria, landet de nettopp hadde flyktet fra. Etter oppslag i Aftenposten ville ingen på ambassaden i Beirut snakke med SEIF. Utenriksdepartementet nektet også å kommentere saken da Aftenposten kontaktet dem. Men på forsommeren fikk vi høre at syrere nå nå kan levere sine søknader ved den norske ambassaden i Beirut. Vi vil aldri få vite hvem som snakket sammen på kammerset.

«Folkeregister over styr». Folkeregisteret er fortsatt over styr, og hevder hardnakket at personer med bekreftelse fra UDI på lovlig opphold, ikke er lovlig i Norge etter folkeregisterets syn. SEIF jobber videre med saken. Vi skal ikke gi oss når vi vet vi har rett!

«En julefortelling». Naima fikk endelig komme til Norge og er gjenforent med sin familie! Foreldre og søsken er kvoteflyktninger og har fått reisebevis. Fordi Naima kom senere enn resten av familien, fikk hun ikke flyktningestatus og heller ikke norsk reisedokument. UDI mener at hun, i motsetning til foreldre og eldre søsken, kan få pass fra hjemlandet, noe Eritrea ikke utsteder. Naima er nå blitt en av de mange ID-løse innbyggerne i Norge. SEIF har bistått med klage til UNE som ligger til behandling.

«En liten hilsen fra Jon Michelet til lille, norske Maria».

«En skitten start på året». Renholdsbransjen er minst like skitten som før, og vi får i tillegg stadig flere henvendelser fra arbeidsinnvandrere i andre bransjer, som bygg, restaurant og sykepleie for å nevne noen. Problemstillingene går igjen: Slavekontrakter, manglende lønn, usaklige oppsigelse, trusler, m.m.m.m…Dette er ressurskrevende arbeid.

«UNEs Orwellske kreativitet». Den ubegripelige, ondsinnede kreativiteten som UNE har utvist vurderes nå av Sivilombudsmannen, men her er saksbehandingstiden lang…

«Familieskjebne hviler på barneskolestil til UNE» 12-åringen fikk i oppgave av UNE å skrive stil om hvorfor han mente at han og familien hørte hjemme i Norge. Heldigvis fant UNE å verdsette den litterære kvaliteten til 12-åringens stil. Familien fikk opphold.

«Forvaltningens mattefornektelse» Ingenting tyder på at UDI og UNE har vært mottagelige for voksenopplæring siden vi skrev denne.