5 år: En evighet med vold.

Etter valget ble de fire borgerlige partiene i sin samarbeidsavtale enige om flere forandringer i norsk innvandringspolitikk som det har vært stille rundt i ettertid. Forandringer betyr her innstramninger som vi vet kommer, bare ikke nøyaktig når.

En av innstramningene også Krf og Venstre signerte på er: «heve kravet om botid for permanent oppholdstillatelse fra 3 til 5 år. Gjennomgå reglene for personer som opplever mishandling». Det dreier seg her om personer som har giftet seg med ektefelle bosatt i Norge, og som med nåværende regelverk er avhengige av ektefellen i 3 år før de kan få selvstendig, permanent oppholdstillatelse.

Unntaksreglene for kvinner som opplever mishandling i ekteskapet har vært utredet siden 1984 og og ble endelig inntatt i den nye utlendingsloven gjeldende fra 2010. Lovteksten er klar, Utlendingsloven § 53, første ledd sier at fortsatt opphold på selvstendig grunnlag skal gis dersom:
b) samlivet er opphørt, og det er grunn til å anta at utlendingen eller eventuelle barn har blitt mis­handlet i samlivsforholdet.

Den første unntaksbestemmelsen kom i form av et rundskriv fra justisdepartementet i 1984, hvor det ble spesifisert at en mishandlet kvinne ikke trengte å forbli i ekteskapet i 3 år. Hun kunne få oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag tidligere. Siden da har SEIF, sammen med andre gode krefter, kjempet for at dette skulle blir en «skal» bestemmelse og at kvinnens framstilling skulle bli trodd. Det har vært en årelang kamp med 2 skritt fram og 1 tilbake. Kvinner har stått offentlig fram med sine historier. I slutten av 80-åra var vi med dem til høring på stortinget der kvinnepolitiske ledere fra samtlige partier støttet saken.(Med unntak av FrP som ikke hadde kvinnepolitisk leder). Vi så det som en liten seier da unntaksbestemmelsen kom med i forskriftene til utlendingsloven, og som en større seier da den senere ble omgjort til en «skal» paragraf som nå er i lovs form.

Teksten i loven er klar. Problemet har hele tiden vært utlendingsmyndighetenes praktisering av forskriften og nå loven. Søknader fra kvinner med veldokumentert mishandling avslås av UDI og UNE med følgende begrunnelse: «Det er ikke sannsynliggjort at kvinnen er blitt mishandlet i paragrafens egentlige forstand.» Eller hun har ikke blitt mishandlet nok og det hele avfeies som et «turbulent ekteskap» og «enkeltstående hendelser». Og dette i en tid da arbeidet mot vold i nære relasjoner står høyt på den politiske dagsorden.

En oversettelse av nytalen blir ganske enkelt hvor mye og hvor lenge en kvinne skal bli mishandlet før hun blir ansett som verdig trengende av utlendingsmyndighetene. Med denne fiklingen rundt begrepet mishandling, er det mange som ser seg nødt til å bli i forhold hvor de blir mishandlet. Med konstant trussel fra mannen om å få henne deportert ved å ta én telefon til politiet eller UDI, som ofte fungerer som mishandlerens forlengede arm.

Muligheten for å få bo i Norge etter samlivsbrudd med mishandler, er ofte svært viktig for de kvinnene det gjelder. Mange har forlatt alt de hadde i hjemlandet for å satse på ektefellen i Norge. Flere har forlatt gode jobber, solgt hjem og eiendeler og kanskje lagt seg ut med egen familie for å gifte seg. Ofte er mange broer til hjemlandet brent. Å bli sendt tilbake betyr å starte på null. I mange land blir også en fraskilt kvinne stigmatisert og utstøtt.

Den nye 5-års regelen kommer til å ramme mishandlede kvinner og barn hardt, men vi forstår ikke behovet for å utrede en lov som allerede er klar. Hvis samarbeidspartiene insisterer på en ny utredning, burde den i første omgang ta for seg utlendingsmyndighetenes praksis i disse sakene. En spade må kalles en spade: Slag er slag, spark er spark, voldtekt er voldtekt og psykisk terror er like nedbrytende som fysisk mishandling. Kvinnen må bli trodd og mishandlingen må ikke bli avskrevet som «enkeltstående hendelser». Vi tar det for gitt at Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide er enige i at slag, spark, voldtekt og psykisk terror i ekteskapet er vold i nære relasjoner, og at ofrenes rettigheter må bli styrket selv om de ikke ha rødt, norsk pass.

Gerd Fleischer
Georg Schjerven Hansen