Victorio Isaurral

Vår kjære kollega Victorio Isaurral døde 15. november etter kort sykeleie. Han ble 77 år gammel.

Victorio ble født i Argentina og ble etterhvert en kjent skuespiller ved teatre både i Argentina og Uruguay. Tilknyttet et samfunnskritisk teater, måtte han i 1979 flykte fra Argentina og militærjuntaen. Han fikk et fristed i Norge.

Victorio ville ikke ligge samfunnet til byrde, og var etter kort tid i fullt arbeid. Han vasket gulv, han stod i oppvasken på restaurant, og kunne samtidig sitere tekster fra Garcia Lorca. I 1985 gikk han sammen med en liten gruppe med innvandrer- og flyktningebakgrunn og startet Selvhjelp for innvandrerere og flyktninger (SEIF). Han var utrettelig – arbeidet kveldsvakt i oppvasken og dagvakt på SEIF, i den tiden vi ikke hadde penger til lønninger. Etter flere år hadde SEIF endelig fått bevilgninger nok til å lønne sine medarbeidere og Victorio kunne si fra seg vaskejobbene. Inntil nylig, til han ble syk, var Victorio tilstede på SEIF hver eneste dag, hvor han brukte tiden sin på å ta imot mennesker, informere, råde og gi praktisk hjelp. Victorio var en kjent og respektert skikkelse i det latin-amerikanske miljøet i Oslo.

Vi vil huske Victorio for hans humor i vanskelige stunder og for hans sjenerøsitet når noen trengte hans hjelp. Han levde etter prinsipper som i dagens samfunn kan bli sett på som gammeldagse: lojalitet, redelighet, verdighet og ære. Vi spøkte ofte med ham om at han var en ridder som var født et par hundre år for sent.

Vi vil minnes Victorio for alt han har bidratt med i SEIF og like mye vil vi huske ham for det noble menneske han var.

Organisasjonsleder Gerd Fleischer sammen med alle medarbeiderne på SEIF.