Folkeregister over styr

(Edvard brukes her som pseydonym av hensyn til videre saksgang)

Når noen er norsk statsborger eller har bekreftet oppholdstillatelse i Norge fra utlendingsmyndighetene, skulle man tro at retten til å bo i Norge er uomtvistelig. Folkeregisteret er av en annen oppfatning.

Folkeregisteret ligger under skatteetaten, som ofte vil tilsnike seg et ord med i laget etter at politiet, UDI og/eller UNE har sagt sitt og bekreftet at en person har rett til å bo i Norge.

Et eksempel er Edvard. Han har bodd i Norge i mange år, men hadde vært ute av landet en periode. Han kom tilbake til Norge for 8 måneder siden, og fikk raskt bekreftet skriftlig fra UDI at han har gyldig, permanent oppholdstillatelse. Han skulle deretter registrere sin nye adresse i folkeregisteret, men fikk beskjed om at han var utmeldt. Han fremla bekreftelse på oppholdstillatelse fra UDI, men folkeregisteret nektet å ta i mot flyttemeldingen.

Han tok kontakt med SEIF, og vi sendte med ham et brev hvor vi påpekte at med dokumentert lovlig opphold i Norge, og med klar intensjon om å bli her, må han folkeregistreres. Vi fikk til svar at Edvard ikke kunne folkeregistreres fordi han ikke hadde fremlagt arbeids- og boligkontrakt. Skatteetaten skrev følgende, bokstavrett gjengitt:

En forutsetning for å bli bostedsregistrert i Norge er at det kan fremlegges dokumentasjon som sannsynliggjør at oppholdet er ment å vare mer enn 6 måneder. I vurderingen av om vedkommende har til hensikt å oppholde seg minimum 6 måneder sammenhengende i Norge er sentrale objektive kriterier bolig og arbeid.

En permanent oppholdstillatelse gir ikke bostedsregistreringsrett etter folkeregister regelverk. Vi gjør samtidig oppmerksom på at også norske statsborger som melde flytting fra utlandet tilbake til Norge må fremlegger arbeidskontrakt eller boligkontrakt for å sannsynliggjøre sammenheng opphold av minst 6 måneder varighet for å bli bostedregistrert i Norge.

Skatteetaten viste til folkeregisterforskriften § 4-2 (1) hvor det står: «Personer som kommer fra utlandet, regnes som bosatt i Norge når de har lovlig opphold i norsk kommune, og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig. Opphold av minst seks måneders varighet regnes som bosetting, selv om oppholdet er midlertidig.»

Det står ingenting i forskriften skatteetaten viser til om at det kreves arbeids- og boligkontrakt for å registreres. Etter at Edvard har vært 8 måneder i Norge, mener skatteetaten fremdeles at det ikke er sannsynlig at Edvard har villet oppholde seg minst 6 måneder i Norge.

Skatteetatens jurister prøver visst å tilegne seg myndighet på områder som hører til utlendingsmyndighetene. Vi på SEIF var av den klare oppfatning at det er utlendingsmyndighetene, med alle sine instanser, som avgjør hvem som har og ikke har lov til å bo i Norge. Skatteetaten burde fremover bli ved sin lest.

Mener virkelig skatteetaten at selv en norsk statsborger som flytter tilbake til Norge etter opphold i utlandet, ikke kan folkeregistreres uten å fremlegge arbeids- og boligkontrakt?

Georg Schjerven Hansen