Bobo leide Bolig

(En historie fra virkeligheten. Navnene på de det gjelder er endret)

Bobo kom til Norge for å jobbe. Han har utdanning, erfaring og mange ville gi ham jobb. Dette var ikke nok for norske myndigheter. Han fikk ikke arbeidstillatelse og måtte i stedet søke asyl. Bobo hadde flyktet fra hjemlandet, og det viste seg at han hadde en svært god grunn til å flykte. En så god grunn at han ble innvilget asyl allerede etter et par måneder.

Bobo sto i kø for å komme ut av asylmottaket og bli bosatt av det offentlige, slik andre som har fått asyl normalt blir. Han fikk jobb, sparte opp til depositum for en bolig og leide rom i et bofelleskap uten hjelp fra stat eller kommune.

Bobo leide rom av et utleiefirma. Alle i kollektivet var norske, og Bobo fikk beskjed om å betale depositum og signere et papir, så skulle han få leie rommet. Bobo kjente ingen av de andre som bodde der.

Bobo signerte, betalte depositum og flyttet inn i kollektivet. Han jobbet, gikk på norskkurs og gjorde alt det norske myndigheter ønsker at en innvandrer skal gjøre, uten at myndighetene trengte å bruke en krone på Bobo.

Etterhvert sluttet én i kollektivet å betale husleie. Så sluttet én til å betale husleie. Bobo fortsatte å betale sin husleie. Så fikk Bobo krav fra utleiefirmaet om å betale de andres husleie. Han protesterte og fikk beskjed om at han stod solidarisk ansvarlig i henhold til kontrakten. Utleieren hadde laget en kontrakt hvor alle som leide i bofellesskapet signerte på hele kontrakten, altså en for alle, alle for en. Det ble Bobo for alle.

Først da Bobo klagde, fikk han oversendt husleiekontrakten. Da hadde han bodd i kollektivet over et halvt år. Det viste seg at det han hadde signert da han flyttet inn, var et papir om at han overdro en del av en husleiekontrakt. Utleiefirmaet hadde sikret seg slik at alle som bodde i bofellesskapet var skrevet inn som ansvarlige for alt, slik at firmaet angivelig kunne kreve all leie av hver enkelt beboer om noen av de andre ikke betalte.

Bobo verken kunne eller ville betale for de andre. Så han måtte flytte. Depositumet hans ble tatt av utleier som dekning for at Erik, en av hans romkamerater, ikke hadde betalt husleie i mange måneder. Bobo kontaktet Erik, som ikke ville betale. Vi måtte hjelpe Bobo med å åpne sak for å kreve pengene inn fra Erik. Erik har fortsatt ikke betalt.

Så fikk Bobo krav fra utleier på all udekket husleie fra alle som hadde bodd i kollektivet, selv om Bobo hele tiden hadde betalt sin husleie. Så vi vi hjalp Bobo å svare for seg i saken mot utleiefirmaet.

Bobo jobber. Han har funnet nytt sted å bo. Bobo har alltid betalt leie. Han var den letteste å kreve de andres leie fra. Han sitter nå med en sak mot Erik og en sak mot utleieselskapet. Ett år etter at han fikk oppholdstillatelse i Norge, har han både blitt saksøkt og måttet saksøke. Dette fordi Bobo er et ansvarsbevisst menneske. Depositumet som var spart opp ved å jobbe er borte, og om han ikke vinner sakene, må han bruke åresvis på å betale sine norske romkameraters gjeld.

Georg Schjerven Hansen