«Udokumenterbare» Sara

Sara vokste opp i Etiopia med eritreiske foreldre. Etter at faren hennes ble arrestert, flyktet hun i 1999 til Saudi Arabia. Der bodde hun i 10 år mens hun jobbet som hushjelp under uverdige forhold. Hun brukte alle pengene sine på å komme seg videre, og havnet i Norge hvor hun søkte asyl i 2009. Norske myndigheter trodde ikke på at hun er eritreer, og ga henne avslag på asylsøknaden i 2011.

Året før hadde Sara møtt mannen i sitt liv i Norge. De giftet seg og bor fremdeles sammen. Sara søkte om familiegjenforening med mannen. Denne søknaden ble levert etter at hun hadde fått avslag på asylsøknaden. Hun har nå fått avslag og beskjed om at hun må reise ut av Norge og Europa for å levere søknaden om å få bo sammen med sin mann i Norge.

Sara ønsket å rette seg etter utlendingsmyndighetenes vedtak. Som eritreer i Etiopia hadde hun aldri fått utstedt pass – hennes flukt derfra skjedde uten ID-papirer. For å reise fra Norge og Europa trenger hun pass. Med hjelp av IOM (Den internasjonale organisasjonen for migrasjon), som bistår mennesker som ønsker å forlate Norge, henvendte hun seg først til den eritreiske ambassaden med forespørsel om reisedokument. Svaret derfra var nei, da de ikke kunne bekrefte hennes eritreiske nasjonalitet. Deretter henvendte hun seg til den etiopiske ambassaden, som svarte det samme. Vi har dokumentert situasjonen for Utlendingsnemda som likevel vedtok at hun skulle forlate landet.

Sara sitter nå fast i Norge. Hun kan ikke forlate landet, og hun kan heller ikke søke om å få bli uten først å forlate landet.

Slik blir illegale innvandrere skapt. Saras framtidsutsikter er å leve som illegal innvandrer på livstid. Hun er «udokumenterbar» og har ingen rettigheter i Norge med unntak av akutt helsehjelp. Hun har heller ingen muligheter til å forsørge seg selv fordi hun ikke vil få arbeidstillatelse som illegal innvandrer. Består ekteskapet, kan Sara overleve på mannen. Ryker det, står Sara på gata.

Hvordan vil illegale Sara ha det i Norge om 5 år? 10 år? 30?

Georg Schjerven Hansen og Gerd Fleischer.