I skyggen av Neda

Vi våknet igår morges til nyheten om at Neda og hennes familie ble hentet av politiet midt på natten og satt på flyet til Amman. Det er dessverre ikke første gangen vi ser barn bli deportert fort og brutalt.

Igjen i Norge sitter Nedas fire kusiner og fettere sammen med sine foreldre. De kom samtidig med Neda til Norge i 2003 og to dem er født her. Den eldste, Razan på 12, er like gammel som Neda. Ingen av barna kjenner noe annet hjemland enn Norge. Hele familien lever nå i frykt for at de også skal bli deportert.

Utlendingsmyndighetene har hele tiden tvilt på familiens identitet. På tross av dette fant Utlendingsnemda i 2010 at hensynet til barna måtte veie tyngre enn tvil om foreldrenes ID. UNE innvilget derfor oppholdstillatelse med følgende begrunnelse :«I sum står man overfor et tilfelle der fire barn har opparbeidet så sterk tilknytning til riket, gjennom langvarig oppholdstid, med og uten lovlig opphold, utdanning, sosial tilknytning og på andre måter, at dette må slå gjennom ut fra det som nå er blitt de psykologiske realiteter for barna, særlig de to eldste. (…)»I den vanskelige avveining dagens bilde frembyr for barnas del, er nemnda blitt stående ved at vi nå er kommet til det punkt at hensynet til barnas beste må veie tyngst. Det er nå gått så lang tid, for de to eldste barnas vedkommende mer enn syv år, at barna har fått en så sterk tilknytning hit at sterke menneskelige hensyn tilsier at de nå får tillatelse til fortsatt å være her.»

Foreldrene ble også innvilget tillatelse med følgende begrunnelse: «Foreldrene omfattes heller ikke av de særlige hensyn som gjelder for barnas tilknytning, og disse kan etter nemndas vurdering ikke få noen selvstendig tillatelse. Derimot tilsier sterke menneskelige hensyn at foreldrene bør få oppholdstillatelse av hensyn til barna».

Nedas beste ble aldri tatt i betraktning på denne måten.

UDI har nå varslet skriftlig at de vurderer å trekke tilbake oppholdstillatelsen fordi de nå kjenner til familiens ID. SEIF har skrevet til UDI og påpekt at hensynet til barnas tilknytning til Norge må veie enda tyngre idag enn for snart tre år siden!

Forskjellsbehandlingen av Nedas og Razans familier viser klart den lemfeldighet som kan råde når det gjelder utlendingsmyndighetenes behandling av mennesker – stikk i strid med Justisministerens forsikringer om en streng men rettferdig asylbehandling.

Vi står også overfor en «Catch 22»: Den ene familien fikk avslag på søknad om opphold fordi utlendingsmyndighetene ikke kjente deres ID. Den andre familien fikk bli til tross for dette. Nå, når begge familienes identitet er kjent, skal begge ut. Glemt er sterk tilknytning til riket og sterke, menneskelige hensyn. Neda fikk ikke en gang overvære sin egen rettssak.

Lemfeldig behandling av mennesker og returkåthet er et reellt rettsikkerhetsproblem i landet vårt.

Georg Schjerven Hansen og Gerd Fleischer