Deportasjon av egne borgere

Vi har den siste tiden sett flere eksempler på at utlendingsmyndighetene vedtar at norske barn skal deporteres med sine foreldre. 

Et grovt eksempel angår lille Maria på tre år. Hennes mor kom fra Afrika til Norge som asylsøker og fikk etterhvert barn med en norsk mann. Maria er følgelig norsk, men har vokst opp med sin mor på asylmottak. Vi har besøkt henne på asylmottaket. De bor på et ca 10 kvm stort rom, deler bad og kjøkken med andre beboere og har kr.5500 til alle utgifter pr. måned. Liv på asylmottak er altså ingen lukrativ tilværelse, men et eksistensminimum. Da mor ikke har oppholdstillatelse, får ikke Maria barnetrygd og barnebidrag.

Maria har nå ingen andre enn sin mor. Far ønsket ikke Maria og har ikke besøkt henne, betalt barnebidrag eller på noen måte stilt opp. Da DNA test skulle tas, vedkjente han seg farskapet. Mor har fått endelig avslag på sin asylsøknad og er nå ilagt 5 års innreiseforbud. UNE har også vedtatt at Maria skal deporteres sammen med mor. I hjemlandet har mor ingen familie som kan hjelpe. Maria er henvist til å vokse opp i slummen.  Som et slumbarn vil hun verken ha mulighet eller midler til å ta seg tilbake til sitt hjemland, Norge. 

Bakgrunnen for utvisningsvedtaket er at Marias mor, Elizabeth, fulgte en svært dårlig oppfordring da hun kom til Norge. Asylsøkere kommer oftest til Norge via «hjelpere» som av diverse grunner ikke ønsker å kunne spores. Mange av disse «hjelperne» råder eller instruerer om å oppgi falsk navn. Dette var tilfellet for Elizabeth. Hun er svært lei for dette, og har for flere år siden, på eget initiativ, informert utlendingsmyndighetene om sin korrekte identitet. Hun har også skaffet originalt pass fra Kenya, så hennes identitet er dokumentert. Dessverre er skaden allerede skjedd – etter dagens praksis er det å først oppgi falsk ID regnet som «grovt brudd på utlendingsloven» som utlendingsmyndighetene er så ivrige etter å slå ned på at selv norske barn dras med i dragsuget. At hun på eget initiativ innrømmet dette og senere har skaffet pass for å dokumentere hvem hun er, har ikke hjulpet.

Grunnen til at saken har pågått i flere år, er at Elizabeth først søkte asyl. Noe tid senere ble Maria født, og hun har etter dette søkt om familiegjenforening med sin datter Maria. Denne saken har brukt lang tid hos UDI og UNE. Det ble også opprettet utvisningssak som først nylig er ferdigbehandlet av Utlendingsnemda. Slik kan saker pågå i åresvis.

Vi klaget utvisningsvedtaket inn for Utlendingsnemda i 2012 og anførte blant annet at Maria er norsk borger, og at hun dermed ikke kan deporteres. 

Dette er helt klar rett i følge Den europeiske menneskerettskonvensjonen 4. protokoll artikkel 3 som lyder som følger: Forbud mot utvisning av egne statsborgere:

1.Ingen skal bli utvist fra territoriet til den stat han er borger av, verken ved en individuell eller en kollektiv forholdsregel.

2.Ingen skal bli berøvet retten til adgang til territoriet til den stat han er borger av.

Den europeiske menneskrettskonvensjonen gjelder som norsk lov og står over annen lovgivning. 

Dette har UNE ignorert fullstendig i sitt siste vedtak, hvor de presiserer: 

UNE har særlig vurdert det forhold at klageren har et barn i Norge som er norsk statsborger. Som det framgår av UNEs utvisningsvedtak av idag, Har UNE lagt til grunn at det kan være til barnets beste at klageren får en oppholdstillatelse i Norge. Det vurderes likevel ikke som utilrådelig at barnet kan følge med mor til hennes hjemland, slik at familielivet kan opprettholdes der. Det foreligger ikke opplysninger i saken som tilsier at klageren ikke er en god omsorgsperson for barnet. Det forhold at barnet vil kunne få det bedre i Norge materielt sett og på andre måter, er ikke tillagt særlig vekt av innvandringsregulerende hensyn.

UNE utviser med dette norske barn av «innvandringsregulerende hensyn». Siste gang Norge forsøkte å deportere sine egne barn, var like etter 2. verdenskrig. Den gangen gjaldt det «tyskerungene», og den gangen også med argumenter om at det var til samfunnets beste. Australia lot seg heldigvis ikke friste av tilbudet om framtidig arbeidskraft, og vi kan ikke se at det norske samfunnet har lidd nevneverdig av at ungene ble i landet. Spørsmålet som trenger seg på er om Norge etter snart 70 år ikke har kommet lenger enn at man av historieløshet faller tilbake til gamle forbrytelser. 

I samarbeid med advokat er saken nå sendt tingretten. Der forutsetter vi at lille, norske Maria blir idømt retten til å bo i sitt hjemland sammen med mor, hennes eneste omsorgsperson.

Denne kampen kan lille Maria ikke tape. 

Innlegget er redigert 27.06.13.

Gerd Fleischer og Georg Schjerven Hansen